Har du noen gang surfet på nettet, bare for å møte på en nettside som er treg eller utilgjengelig? Eller går alt din vei mens du gamer, men så kan plutselig ikke spillkonsollen din logge seg til nettverket lengre? Begge disse scenarioene kan være resultatet av et DDoS-angrep.
Distributed Denial of Service – som det heter på langt – er en type cyberangrep der trøbbelmakerne overvelder en nettside eller tjeneste med en massiv mengde trafikk. Det gjør det umulig for vanlige brukere å få tilgang. Det er også mulig å utføre slike angrep mot en IP-adresse, noe som gamere er spesielt sårbare for.
Vanlige mål er populære spill som Minecraft, Fortnite og FIFA. Dårlige tapere kan for eksempel angripe IP-adressen til andre som hevn, slik at de ikke lenger kan logge på nettverket. DDoS-angrep på spillkonsoller er også vanlig for å oppnå visse fordeler over andre, ettersom du bokstavelig talt kan sette konkurrentene dine ute av spill.
Hva er et DDoS-angrep?
Tenk på DDoS-angrep som en overivrig folkemengde som prøver å komme seg gjennom en liten dør samtidig. Resultatet er kaos og ingen kommer inn. Enkelt forklart fungerer det ved at infiserte datamaskiner – ofte kalt botnett – sender mange forespørsler til målet. Infiserte enheter kan være alt fra personlige datamaskiner til IoT-enheter som overvåkningskameraer.
Forestill deg at du ringer til en svært populær pizzarestaurant på en fredagskveld for å bestille take-away. Hvis linjen alltid er opptatt, er det fordi altfor mange ringer samtidig. Dette er en slags miniatyrversjon av et DDoS-angrep. De mange telefonsamtalene overvelder systemet (i dette tilfellet telefonlinjen), slik at kunder (deg!) ikke kommer gjennom.
Angriperen infiltrerer disse enhetene ved hjelp av skadelig programvare og kontrollerer dem deretter eksternt for å utføre angrep. Målet kan være en nettside, server eller annen nettbasert tjeneste. Systemets ressurser blir veldig raskt brukt opp når disse forespørslene strømmer inn. Målet blir dermed veldig tregt eller helt utilgjengelig fordi det kollapser.
Slike angrep skaper forståelig nok stor frustrasjon blant brukerne. Selskapene som blir rammet kan tape både penger og tillit. Slike angrep kan også brukes for å drive utpressing av bedrifter. Og for gamere kan angrepene være spesielt frustrerende, særlig hvis du er i ferd med å vinne etter flere timers innsats.
Forskjellige typer DDoS-angrep
Det finnes forskjellige typer DDoS-angrep, og hver type har sin egen måte å få de målrettede systemene til å kollapse. La oss ta en nærmere titt på de tre hovedkategoriene: volumetriske angrep, protokollangrep og applikasjonslagsangrep.
Volumetriske angrep sender enorme mengder data til målet for å overvelde båndbredden. Et typisk eksempel på et volumetrisk angrep er en UDP-flood (User Datagram Protocol), der angriperen sender store mengder UDP-pakker til målets IP-adresse.
Protokollangrep utnytter svakheter i nettprotokoller for å forstyrre tjenesten. Disse angrepene retter seg mot ressurser som servere eller nettverksutstyr. Et vanlig protokollangrep er SYN-flood (Synchronization flood). Her sender angriperen en rekke TCP/SYN-forespørsler uten å fullføre. Serveren bruker opp sine forbindelser på ufullstendige forespørsler, noe som hindrer “ekte” brukere i å koble til tjenesten.
Angrep på applikasjonslag er mer sofistikerte og retter seg mot spesifikke funksjoner eller tjenester på applikasjonsnivå, for eksempel webservere eller databaser. For eksempel, et HTTP-flood-angrep fungerer ved at angriperen sender mange HTTP-forespørsler til webserveren, noe som krever mye prosessorkraft og ressurser. Det kan føre til at serveren blir treg eller krasjer, og nettsiden blir utilgjengelig for brukerne.
Fra enkle angrep til globale trusler
De første dokumenterte tilfellene stammer fra slutten av 1990-tallet. På den tiden var angrepene enkle og utført av individuelle hackere. De ønsket kanskje å imponere jevnaldrende eller skape kaos for moro skyld. Men etter hvert som internett vokste og ble mer integrert i hverdagen, utviklet DDoS-angrep seg til å bli mer sofistikerte og organiserte.
Noen av de mest velkjente angrepene inkluderer:
- Mafiaboy-angrepene: En 15-årig kanadisk hacker, kjent som Mafiaboy, satte flere store selskaper som CNN ut av spill ved hjelp av DDoS-angrep. Disse angrepene førte til betydelige økonomiske tap og økte bevisstheten rundt cybersikkerhet.
- Estonia (2007): En serie med DDoS-angrep lammet Estonias banker, medier og statsorganer. Angrepene ble ansett som en politisk handling, og de viste hvordan cyberangrep kunne brukes som et våpen i internasjonale konflikter.
- Dyn-angrepet (2016): Et av de største DDoS-angrepene til dags dato er Dyn-angrepet som slo ut store deler av internett i USA og Europa. Botnettet Mirai infiserte IoT-enheter (Internet of Things) som rutere og kameraer. Enhetene ble brukt til å sende overveldende mengder trafikk mot DNS-leverandøren Dyn. Angrepet forårsaket nedetid for store nettsider som Twitter, Netflix, og Reddit.
VPN-tjenester kan beskytte gamere mot DDoS-angrep
Spillerne er ofte direkte koblet til hverandre, uten bruk av dedikerte servere ved P2P (peer-to-peer) gaming. Det betyr at en enkelt spillers IP-adresse kan bli et lett mål for angripere. Populære spill som Fortnite er ofte mål for slike angrep. Disse spillene har store spillerbaser og arrangerer mange konkurranser. Det gjør dem attraktive for DDoS-angripere som ønsker å oppnå fordeler eller skape kaos.
Har du blitt DDoS’ed eller vil forhindre at det i hele tatt skjer? Det er viktig for gamere å ta forhåndsregler, for eksempel ved å bruke VPN til å beskytte IP-adressen. VPN skjuler din egentlige IP-adresse, slik at den ikke kan bli angrepet. VPN i seg selv kan ikke forhindre angrep på servere – men VPN-tjenester av høy kvalitet bruker verktøy som beskytter serverne deres mot slike angrep.
Det er imidlertid viktig å velge pålitelige og raske VPN-tjenester som ikke skaper forsinkelser og lagging i spillet. ExpressVPN og NordVPN er to av de beste tjenestene for norske gamere. Begge har lynraske servere som er beskyttet mot DDoS-angrep, både i Norge og ellers i verden. Jo nærmere du befinner deg den eksterne serveren, desto raskere forbindelse får du.
ExpressVPN og NordVPN benytter dessuten avanserte sikkerhetsprotokoller som AES-256-kryptering for å sikre at dine data forblir trygge. De tilbyr også funksjoner som kill switch som automatisk kutter internettforbindelsen hvis VPN-tilkoblingen faller ut. Dermed kan du forhindre at din ekte IP-adresse blir avslørt.
ExpressVPN og NordVPN kan brukes på flere enheter samtidig, inkludert spillkonsoller som Xbox og Playstation. Du kan også skaffe deg VPN-ruter sånn at alle enhetene på nettverket blir automatisk beskyttet.
Konklusjon: Slik unngår du å bli DDoS’ed
Det er altså ikke bare bedrifter og organisasjoner som bør beskytte seg mot DDoS-angrep. Også privatpersoner som gamere er utsatt for å bli DDoS’ed, ettersom hackere kan angripe IP-adressen deres. En enkel måte å beskytte seg mot angrep er å bruke VPN-tjenester som ExpressVPN og NordVPN. Bare pass på at du velger VPN med raske servere og DDoS-beskyttelse. Lykke til!